Dystert.

Det ble en dyster åpning av en blogg, må jeg innrømme, men for en gangs skyld må jeg bare velge å la de vonde følelsene komme. Jeg hadde allerede bestemt meg for å starte en blogg, og å trekke seg fordi noe vondt skjer, blir å stemple de følelsene som uverdige. Faren min døde av kreft for fire dager siden. Det skjedde veldig fort, og kom som et sjokk.

Jeg vil skrive om ting jeg bryr meg om, som interesserer meg, som jeg opplever, og akkurat nå er dette hele min eksistens. Derfor slipper jeg det gjennom. Allikevel kan det ventes mer gledesbringende og underholdende poster etter hvert.

Inntil videre forsøker jeg å følge Douglas Adams' evig aktuelle visdomsord:

DON'T PANIC